Migrene

Mer enn 1 milliard mennesker på verdensbasis har migrene, eller rundt 15% av befolkningen. Det er vanligst hos kvinner (spesielt aldersgruppen 30-39). Etter fylte 50 år synker forekomsten. Kronisk migrene påvirker rundt 1-2% av verdens befolking.

Migrene er mer enn hodepine. Det er en nevrologisk sykdom, forbundet med følsomhet overfor lys og lyd, kvalme, visuelle endringer og tretthet – blant mange andre symptomer.  Faktisk får ikke alle med migrene engang hodepine.

Migrene kan påvirke livskvaliteten i stor grad og er den viktigste årsaken til redusert funksjon og livskvalitet hos kvinner under 50 år. Av disse grunnene er det avgjørende å diagnostisere og behandle pasienter med migrene riktig, helst på et tidlig stadium, for å forhindre kronifisering og redusert livskvalitet. Vær imidlertid oppmerksom på at selv i en vanskelig og invalidiserende fase av migrenen, har pasienter vanligvis god effekt av forebyggende behandling.

1

Migrenehodepinen er ofte ensidig, moderat til alvorlig i intensitet og beskrevet som pulserende. Ikke alle med migrene får hodepine.

2

De fleste med migrene vil ha økt hodepine ved fysisk aktivitet, og være følsomme for lys (lyssky), føle seg uopplagt og kvalme i forbindelse med et anfall.

3

Triggere er viktige, men ikke alle triggere trigger hver gang. Er du trøtt og sulten, er terskelen lavere, og du vil mer sannsynlig utvikle et migreneanfall fra samme trigger.

4

Sett i gang forebyggende tiltak tidlig, helst allerede om du har mer enn 2 anfall per måned, for å forhindre utvikling til kronisk migrene.

Beskrivelse

For de som har hodepine under et migreneanfall, er den ofte ensidig, moderat til alvorlig i intensitet og beskrevet som pulserende. 40% har hodepine på begge sider, eller hodepinen kan flytte på seg fra side til side. (Husk at ikke alle med migrene får hodepine, for eksempel migreneaura uten hodepine.)

De fleste med migrene vil ha økt hodepine ved fysisk aktivitet, og være følsomme for lys (lyssky), føle seg uopplagt og kvalme i forbindelse med et anfall. PIN-koden (Photophobia (lysskyhet) + Indisposed (ikke-fungerende) + Nausea (kvalme)) er en god huskeregel/påminnelse som ofte gir en indikasjon om at man har migren.

Det er ikke unormalt at ubehagelige symptomer kan forekomme også før og etter et anfall. Før anfall (pre-ictal eller prodromal fase) er det vanlig med irritabilitet, tretthet og økt sult eller søt sug. Mange opplever også smerter i nakken eller kjeven før, under eller etter anfallet. Nakkesmertene kan være både en del av migrenen, samt motsatt vei, at nakkestivhet, nakkesmerter eller annen nakkedysfunksjon kan utløse et migreneanfall. Etter anfallet (post-ictal eller postdromal fase) oppleves gjerne trøtthet, dårlig konsentrasjon og en slags «hang-over» tilstand.

Et migreneanfall varer vanligvis fra 4 til 72 timer. De som har aura, vil ofte, men ikke alltid, oppleve hodepine rundt 30 minutter etter aura. Har du etmigreneanfall som varer lenger enn 72 timer, kalles det status migrene, og om dette er nytt bør du kontakte lege. 

Migrene er delt inn i flere underkategorier. Først er det viktig å avgjøre om migrene er med eller uten aura. Deretter, i henhold til hvor ofte og hvor lenge du har hatt migrene; om migrenen er episodisk/en gang i blant eller kronisk. Sannsynlig migrene er også en underkategori, som kan være viktig om ikke andre diagnoser passer med din presentasjon. 

Andre varianter av migrene: Menstruell migrene, abdominal migrene, vestibulær migrene retinal migrene.

Hvordan får du diagnosen?

Diagnosen migrene får du hovedsakelig basert på symptombeskrivelsen over og kriteriene på slutten av denne artikkelen. I tillegg trenger du å gå til en kliniker (lege, nevrolog, fysioterapeut, kiropraktor eller andre med kompetanse på hodepine) som kan utelukke andre årsaker, ta en nevrologisk undersøkelse, vurdere bevegelsen i nakke, rygg, skuldre og kjeve, og kjenne på muskulatur og ømhet i nakke, kjeve, ansikt, hodeskalle og skuldre.

Du er velkommen til å starte med en digital konsultasjon og/eller en fysisk konsultasjon, ved å booke her.

Mulige årsaker

Migrene er en kompleks nevrovaskulær sykdom. Det betyr at både nerver og blodårer er involvert. I tillegg vil man i et anfall ha en betennelse, eller inflammasjon, av nerver og blodårer. Man antar at flere systemer påvirker migrenesymptomene, både sentralt i hjernen og perifert i hodeskallen, nakken og andre områder.

 

  • Migrene er en genetisk sykdom. De fleste med migrene har en i familien med migrene.
  • For-fase/prodromalt: Gjesping, trøtthet, økt sult, økt tissebehov og andre forsymptomer, skyldes trolig aktivering av hypothalamus.
  • Anfalls-fase: Den femte hjernenerver trigeminus, og blodårer former det trigeminovaskulære systemet, som fører til selve smerten i et migreneanfall.
  • Blodårer i hjernen utvider seg, og rundt blodårene er det smertesensorer som gjør at du oppfatter smerte.
  • Nervene fra trigeminus systemet samarbeider med områder i hjernen ansvarlig for syn, koordinasjon, lukt og hørsel, som forklarer hvorfor man kan være lyssky, lydsky, klumsete og sensitiv for lukt under et anfall.
  • CGRP og PACAB-38 er blant signalstoffene som setter i gang migreneanfallene. Nye forebyggende medisiner hemmer nettopp disse stoffene som igjen forhindrer spesielt hodepinen i forbindelse med et migreneanfall.
Hvem er mest utsatt / risiko faktorer

Dette er de vanligste risiko faktorene eller de som oftest får migrene.

  • Flere kvinner enn menn har migrene
  • Har du migrene i familien, er det større risiko for deg å utvikle det.
  • Har man allerede hatt migrene tidligere, kan du lettere få anfall om kroppen er stresset eller i ubalanse (se under)
  • Migrene er den vanligste hodepinetypen (fenotype) etter en hjernerystelse eller nakkesleng
Hva kan utløse et anfall / triggere

Dette er noen av de mest kjente triggerne til migrene:

  • Lite søvn
  • Stress
  • Nakkeplager
  • Glemt å spise
  • Dehydrert
  • Sterkt lys
  • Sterke lukter, f.eks. parfyme
  • Høy grad av fysisk anstrengelse
  • Nye rutiner, eller mangel på rutiner
  • Værforandringer
  • Visse typer mat (kraftig kost, blåmuggost)
  • Koffein (ved høyt inntak, eller plutselige endringer)
  • Rødvin, eller alkohol generelt
  • Hormonelle endringer
  • For mye smertestillende hodepinemedisiner

 

MEN - det er ikke alltid disse triggerne trigger et anfall. Migrene er en terskelsykdom. Er kroppen i balanse, du føler deg uthvilt og har det generelt godt, har du en høy terskel for migrene. Er du sliten, trøtt, har ikke spist eller er stressa eller lei deg, er terskelen for migrene lavere.

Forverrende faktorer, når du allerede har et anfall
  • Når du opplever et angrep, er det smertefullt å bevege seg rundt, spesielt med økt puls
  • Vondt å bøye hodet ned under brysthøyde
  • Sterkt lys
  • Høye lyder
  • Sterke lukter
Hva kan du gjøre selv – under et anfall?
  • På grunn av triggerne og de forverrende faktorene ovenfor, liker migrenepasienter å ligge i et mørkt, stille rom og sove.
  • Avspenningsteknikker kan fungere for mange for å lindre smerter, og forkorte anfall. Les mer om ulike avspenningsteknikker her (Link og artikkel kommer).
  • En kald pakke eller kald våt klut på pannen kan lindre symptomene.
  • Noen vil finne lindring i å forsiktig massere nesekroken/øynene/banen, tinningene, baksiden av nakken eller kjevemuskulaturen.
Hva kan du gjøre selv – forebyggende?
  • Stabile rutiner er avgjørende for å få kontroll over anfall.
    • Søvnhygiene: Legg deg og stå opp til samme tider.
    • Kosthold: Spis faste måltider, og spis mat som gir stabilt blodsukker og som ikke fremmer betennelse 
    • Trening: Bygg deg gradvis opp, med kondisjonstrening, styrke og avspenningsøvelser. Bruk mulighetene når anfallene ikke er som verst.
  • Vurder om det er noe som stresser deg, eller som påvirker smerter og kan trigge anfall.
  • Vurder om det du selv opplever er en trigger, faktisk alltid er en reell trigger, eller om det varierer. Om det enkelte ganger ikke trigger migrene, er det fornuftig å få forsøke en eksponeringsterapi 
  • Les denne artikkelen i sin helhet, som oppsummerer punktene over og en del andre punkter, som kan gi deg større grad av mestring rundt din migrene.
Book time

Merk!

Svært sjeldent kan det være andre årsaker til de plagene, og i noen tilfeller bør de utredes raskt.  Om du opplever nye nevrologiske symptomer, som endret tale, endret syn, nedsatt følelse, endring i øyelokk eller endret styrke i armer eller bein, at hodepinen endrer karakter og øker i styrke, eller at du eller noen rundt deg er utrygg, må legevakten ringes for å utelukke andre årsaker. Ring også legevakten om migreneanfallet varer lenger enn 72 timer. Ved feber eller vekttap må også andre årsaker vurderes.

Behandling

Behandlingen er delt inn i anfallshåndtering og forebygging. Ulike råd vil gjelde for episodisk og kronisk migrene, samt om du har annen migrenediagnose som migrene med aura, menstruasjonsmigrene, vestibulær migrene, abdominal migrene og migrene etter hjernerystelse eller nakkesleng.

Behandlingen bør skreddersys av helsepersonell med kunnskap om både medisinske og ikke-medisinske behandlingsalternativer mot migrene. Ikke-medisinske forebyggende løsninger bør diskuteres først, men mange trenger medisiner for anfallene. En kombinasjon av medisinske og ikke-medisinske tiltak er normalt den beste strategien for migrenepasienter.

Ikke-medisinsk behandling
- forebygging:

Basert på større oversiktsartikler, vil det være mulig å forsøke følgende behandlinger mot migrene:

  • Massasje, avspenning, øvelser, og manuelle leddteknikker kan være effektivt som forebygging. (Systematisk litteraturgjennomgang: Chaibi et al 2011)
  • Leddbehandling, veiledet trening, psykologi, akupunktur og pasient utdanning gis en svak anbefaling som supplement til standard behandling (Meta-analyse: Beier et al 2021).
  • Manipulasjon kan være effektivt for å redusere migrenedager og smerteintensitet. (Meta-analyse: Rist et al 2019)
  • Se over for egentiltak og hva du kan gjøre selv.

Du kan bestille time her til en behandler med fokus på ikke-medisinsk behandling, som har mastergrad i hodepine.

Medisinsk behandling:

Det er viktig at din fastlege, eller nevrolog, har god oversikt over de ulike medisinene som er tilgjengelig for anfallshåndtering og forebygging. I tillegg er det viktig at det gjøres vurderinger for å forebygge medisinoverforbrukshodepine, og hvilke ikke-medisinske tiltak som også kan være effektive mot migrene.

Du kan bestille time til en nevrolog med mastergrad i hodepine hos oss, ved å sende en e-post til post@limiceph.no med ditt navn og telefonnummer, så ringer ved deg opp for å finne en passende tid. Husk å ikke skriv sensitiv informasjon i e-posten.  

 

Diagnoser

limiceph

Om du er usikker på hva slag time du trenger første gang, send oss en e-post til post@limiceph.no med ditt telefonnummer, så ringer vi deg opp ved første anledning.

Kontakt oss