Post-traumatisk hodepine
Post-traumatisk hodepine (PTH) er en type hodepine som oppstår som oftest i forbindelse med en hjernerystelse, men kan også være relatert til andre ulykker.
Hodepinen kan være forårsaket av både direkte slag mot hodet, og indirekte traumer som kraftige bevegelser av hodet. Selv om noen opplever denne hodepinen kortvarig, kan den for andre vare i over tre måneder.
Post-traumatisk hodepine beskrives som hodepinen den ligner på (fenotype), der migrene er vanligst med symptomer som pulserende smerte, kvalme, og lysfølsomhet., etterfulgt av spenningshodepine (med stramt bånd rundt hodet) og cervikogen hodepine (nakkesmerter og ensidig hodepine). Mange mener behandlingen skal være lik som fenotypen, men det må ofte en tverrfaglig tilnærming til for å få et godt resultat. Mye av rehabiliteringsfokuset er på gradvis økning av mental og fysisk belastning.
1
Post-traumatisk hodepine er en vanlig tilstand etter hjernerystelse, med symptomer som ligner på migrene og spenningshodepine.
2
Nøyaktig diagnose krever grundig klinisk vurdering og utelukkelse av andre hodepinediagnoser.
3
Prognosen er best med tidlig vurdering og gode råd, der funksjon og belastningsstyring både mentalt og fysisk står i fokus.
Forekomst
Omtrent 5 av 100 menn og 2 av 100 kvinner vil oppleve PTH i løpet av livet. En betydelig andel av pasienter med hjernerystelse opplever vedvarende symptomer. Rundt 40 % har symptomer en måned etter, 43 % etter tre måneder, 34 % etter seks måneder, og 5-20 % etter tolv måneder.
Ulike undergrupper:
Post-traumatisk hodepine betegnes som akutt, der den starter innen 7 dager etter traumet, og langvarig om den fortsetter etter 3 måneder. Det er videre tre kategorier:
- Post-traumatisk hodepine grunnet hodeskade, der milde skader som hjernerystelse er vanligst.
- Hodepine relatert til nakkesleng / whiplash.
- Hodepine relatert til kirurgisk inngrep i hjernen eller skallen.
Typiske symptomer:
Symptomene på PTH kan variere, men de ligner ofte på migrene eller spenningstype hodepine. Vanlige symptomer inkluderer:
- Dunkende eller pulserende smerter i hodet
- Ømhet i hodebunnen
- Pressfølelse i hodet
- Stikkende eller kriblende følelse i hodebunnen
- Brennende smerter i hodebunnen
I mange tilfeller kan PTH også være ledsaget av andre symptomer, som:
- Nakkesmerter
- Svimmelhet
- Tinnitus (øresus)
- Synsproblemer
- Kvalme og oppkast
- Lys- og lydfølsomhet
- Konsentrasjonsvansker
- Hukommelsesproblemer
- Trøtthet
- Humørsvingninger
Anbefalte undersøkelser
En grundig klinisk undersøkelse er svært viktig etter et traume. Røde flagg og farlige årsaker må utelukkes. Om du eller noen du kjenner nettopp har vært utsatt for et traume, oppsøk legevakten. Jo tidligere man kommer til en undersøkelse, og får riktig råd, desto bedre er prognosen. Undersøkelsen bør inneholde observasjon, palpasjon, nevrologiske og ortopediske tester og i noen tilfeller MR, CT eller røntgen. Undersøkelser av samsyn, og tredemølletest er også anbefalt. Oppsøk helsepersonell med kompetanse på hjernerystelse og hodepine.
Mekanismer
Mekanismene bak PTH er komplekse og involverer både fysiologiske og psykologiske faktorer, inkludert nevroinflammasjon og endringer i hjernens blodstrøm etter traumatisk skade.
Varighet av anfall
Anfall av PTH kan vare fra noen timer til flere dager. Symptomene kan være vedvarende eller episodiske.
Forverrende faktorer
Stress, tretthet, fysisk aktivitet og visse sensoriske stimuli kan forverre PTH-symptomer
Lindrende faktorer
Hvile, mørke rom og avslapningsteknikker kan hjelpe, men er først og fremst viktig den første tiden. Etter noen dager må man forsøke å gradvis komme tilbake i normal aktivitet. Litt symptom økning er ok, men det er lurt å hvile litt etter man eksponerer seg. Tilpassete råd kan gis av kvalifisert helsepersonell.
Hvordan får du diagnosen?
Diagnosen PTH stilles basert på kliniske kriterier og en historie med hjernerystelse, nakkeskade eller kirurgi. Diagnosen bekreftes hvis hodepinen begynner innen syv dager etter skaden.
Forebyggende tiltak
Bruk av beskyttende utstyr under aktiviteter med høy risiko for hodeskader og tidlig behandling av hjernerystelse kan bidra til å redusere risikoen for PTH.
Behandling
Medisinsk behandling:
Medisinsk behandling av PTH inkluderer smertestillende midler, antiinflammatoriske/betennelsesdempende legemidler, triptaner, og forebyggende medisiner som betablokkere, antidepressiva og antiepileptika. Husk likevel at medisiner ikke alltid har samme effekt på post-truamtisk hodepine som andre hodepiner, selv om hodepinen ligner.
Medisiner skal ikke tas på eget initiativ, men i samråd med lege. Medisiner kan maskere det kroppen egentlig trenger av fysisk eller mental belastning. Det anbefales å forsøke tverrfaglig oppfølging, der ikke-medisinsk rehabilitering vektlegges.
Ikke-medisinsk behandling:
Ikke-medisinske behandlinger for PTH inkluderer kognitiv atferdsterapi, mental og fysisk gradvis belastningsøkning, gradert kondisjonstrening, vestibulær trening, optometrisk samsynstrening, manuell behandling av nakke og rygg, og psykologisk behandling. En tverrfaglig koordinerende rehabiliteringsinnsats anbefales.
limiceph
Ikke nøl med å ta kontakt.
Om du er usikker på hva slag time du trenger første gang, send oss en e-post til post@limiceph.no med ditt telefonnummer, så ringer vi deg opp ved første anledning.
