Spenningshodepine
Spenningshodepine er svært vanlig, ja faktisk den mest utbredte nevrologiske plagen i verden. Omfanget er høyere i europeiske land sammenlignet med resten av verden og rammer 80 % av befolkningen i løpet av et liv.
Spenningshodepine (tensjonstypehodepine) oppleves typisk på begge sider av hodet og beskrives som hjelm- eller båndfølelse rundt hodet. Hodepinen varer fra minutter til dager eller kan være konstant. Fysisk aktivitet forverrer ikke hodepinen. Ømhet i hodebunnen kan oppleves.
Intensiteten (graden av smerte) er mild til moderat. Mild kvalme, lys- eller lydfølsomhet kan være til stede, men kun dersom spenningshodepine er kronisk (mer enn 15 dager per måned). Ledsagende symptomer minner som regel mer om migrene enn spenningshodepine.
Spenningshodepine varer fra 30 minutter til dager, eller den kan være uavbrutt.
1
Hodepinen er som regel på begge sider av hodet
2
Den er vanligvis beskrevet som et stramt bånd
3
Hodepinen forverres vanligvis ikke av fysisk aktivitet
Hvordan får du diagnosen?
Diagnosen spenningshodepine får du hovedsakelig basert på kriteriene på slutten av denne artikkelen og symptombeskrivelsen over. I tillegg trenger du å gå til en kliniker (lege, nevrolog, fysioterapeut, kiropraktor eller annet med kompetanse på hodepine) som kan utelukke andre årsaker, ta en nevrologisk undersøkelse, vurdere bevegelsen i nakke, rygg, skuldre og kjeve, og kjenne på muskulatur og ømhet i nakke, kjeve, ansikt, hodeskalle og skuldre.
Du er velkommen til å starte med en digital konsultasjon og/eller en fysisk konsultasjon, ved å booke her.
Mulige årsaker:
Det er tre sannsynlige årsaker til spenningshodepine:
- Muskelspenninger i hode-, nakke- eller skuldermuskler, eller endringer i blodstrømmen til hjernen (mindre viktig sammenlignet med migrene)
- Arvelige faktorer
- Økt følsomhet for smertesignaler over tid, sentralt i hjernen (sentral sensitivisering). Den kroniske hodepinen av spenningshodepine utvikler seg vanligvis fra den hyppige spenningshodepinen gjennom en sentral sensitiviseringsprosess.
Hvem er mest utsatt / risiko faktorer
Følgende kan være faktorer som øker risikoen for å få spenningshodepine:
- Manglende evne til å slappe av etter jobb
- Få timer med søvn
- Sameksisterende migrene
- Overforbruk av akutte hodepinemedisiner
- Depresjon
Hva kan utløse et anfall / triggere
De vanligste utløsende faktorene/triggerne er:
- Dårlige søvnrutiner
- Stress
- Høy fysisk anstrengelse
- Overforbruk av medisiner kan være en faktor.
Husk at det man tror er en trigger, ikke er en trigger hver gang. Les mer om dette her.
Forverrende faktorer, når du allerede har et anfall
Eksponering for de ovennevnte triggerne kan ytterligere forverre hodepinen. Fysisk aktivitet forverrer som hovedregel ikke spenningshodepine når du har et anfall, men kan gjøre det hvis smerten er intens.
Hva kan du gjøre selv – under et anfall?
Når du har et anfall, kan følgende fungere:
- Uttøying eller massasje av nakke og skulder
- Avspenning
- Sove
- Fysisk aktivitet (mildt til moderat nivå)
- Smøre på pepperminteolje på tinningene
Hva kan du gjøre selv – forebyggende?
Forebygging av spenningshodepine bør omfatte:
- Håndtering av stress
- Optimalisering av søvn
- Forbedring av livsstil, særlig søvn, evnen til å slappe av og gode rutiner på fysisk aktivitet
- Unngå kjente triggere, eventuelt gradvis eksponere seg til triggere under kontrollerte former.
Har du økende antall dager med hodepine, over 2 dager per måned, må du ta hodepine på alvor og oppsøke hjelp for å redusere risikoen for at den blir kronisk. (Link til bookingside)
Husk også at du må oppsøke hjelp om smerten endrer seg, blir mer smertefull, og om du får andre endringer som vekttap, nye nevrologiske tegn eller symptomer eller endrer hukommelse eller personlighet. Les mer her om røde flagg og sekundære hodepiner.
Merk!
Spenningshodepinen kan sameksistere med migrene uten aura. Spenningshodepine kan også ligne på medisinoverforbrukshodepine, post-traumatisk hodepine og New Daily Persistent Headache. Man bør bruke en hodepinedagbok for å identifisere korrekt type hodepine ettersom behandlingene er forskjellige. Korrekt behandling av hodepinene kan også forhindre medisinoverforbruk hodepine.
Les gjerne mer om forskjellen mellom spenningshodepine og migrene, eller om medisinoverforbrukshodepine, post-traumatisk hodepine og New Daily Persistent Headache
Ikke-medisinsk behandling
- forebygging:
Ikke-medisinsk behandling er anbefalt før medisinsk behandling av spenningshodepine av de Europeiske retningslinjene for spenningshodepine.
Det er dokumentasjon for at følgende ikke-medisinsk tilnærming kan være effektivt mot spenningshodepine:
- Råd og veiledning om livsstil, søvn og trening, for å forebygge spenningshodepine
- Kondisjonstrening
- Styrketrening
- Massasje
- Nakkemanipulasjon
- Akupunktur og dry needling
- Kognitiv atferdsterapi (CBT)
- Mindfullness
- Progressiv muskelavspenning
Medisinsk behandling:
- Reseptfrie medisiner som Ibuprofen, Paracetamol og Aspirin kan fungere som akutt behandling av spenningshodepine.
- Koffein kan brukes i kombinasjon med nevnte medisineringer.
- Man må være klar over risikoen for medikamentoverforbrukshodepine, særlig ved kombinasjon av medisiner og med paracetamol, men risikoen er lavere med spenningshodepine enn migrene.
- Opioider må unngås!
- Medikamentell overforbrukshodepine bør håndteres av din fastlege.
Medisinsk behandling
– forebyggende:
Forebyggende medisinering foreslås ved hyppig spenningshodepine (1-14 dag per måned) og ved kronisk spenningshodepine (over 15 dager per måned) i større oversiktsartikler, og kan i følgende rekkefølge omfatte:
- Amitriptyline
- Mirtazapin
- Venlafaksin
Anestesiinjeksjoner i triggerpunkter rundt skallen, kan være en effektiv behandling for å redusere hyppigheten av spenningshodepine.
For øyeblikket er det forsket mindre på spenningshodepine sammenlignet med migrene. Man vet mindre om årsakene til smertene, og derav heller ingen gode spesifikke medisiner rettet mot spenningshodepine foreløpig.
Merk!
Barn, gravide, ammende eller eldre, og personer med risiko for mage-tarm proplemer, luftveisproblemer og hjerte-karr problemer bør unngå særlig betennelsesdempende (Ibuoprofen) og sterke smertestillende. Snakk med legen din om bruk av medisiner.
limiceph
Ikke nøl med å ta kontakt.
Om du er usikker på hva slag time du trenger første gang, send oss en e-post til post@limiceph.no med ditt telefonnummer, så ringer vi deg opp ved første anledning.
